Hva må en kjørebok inneholde?

Skatteetaten har ikke et eget skjema for kjørebok, men de er tydelige på hvilke opplysninger som gjør den til god dokumentasjon. Her er sjekklisten, tur for tur, og det som ofte mangler når en kjørebok blir underkjent.

Sjekkliste for hver tur

Dato for turen. Klokkeslett for start og stopp. Hvor du kjørte fra. Hvor du kjørte til. Hvem eller hva du besøkte – kunde, byggeplass, leverandør. Antall kilometer. Formål: yrke eller privat. Hvem som kjørte. Dette bygger på det Skatteetaten skriver for egen bil i næring i Norge: dato, strekning fra og til, hva bilen ble brukt til og antall kilometer per tur. I prinsipputtalelsen om arbeidsgivers bil nevner Skatteetaten også startsted, hvilke kunder eller byggeplasser som ble besøkt og hvor kjøringen endte.

Kilometerstand

For bil stilt til disposisjon av arbeidsgiver skriver Skatteetaten at det totale antallet kilometer må leses av kilometertelleren minst hver måned. Selv om du kjører egen bil, er det lurt å notere kilometerstanden ved årets start og slutt. Da kan kjøreboken sammenlignes med telleren, og hull blir synlige.

Det som oftest mangler

Formålet. «Møte» sier lite; «Møte hos Kunde AS, Jessheim» sier det Skatteetaten trenger. Privat kjøring. En kjørebok som bare viser yrkesturer, gjør det vanskelig å vise hvor stor andel av kjøringen som var privat. Fortløpende føring. En kjørebok som tydelig er skrevet i ettertid, med runde tall og samme strekning hver uke, er svak dokumentasjon.

Slik fyller Kjørebok ut listen for deg

Telefonen registrerer dato, klokkeslett, start, stopp og avstand mens du kjører. Når turen er ferdig, trykker du yrke eller privat og skriver eventuelt hvem du besøkte. Navnet ditt ligger lagret og følger med hver tur. Hver tur låses i en logg som ikke kan endres i ettertid, og hele kjøreboken kan lastes ned når regnskapsføreren ber om den.